Kongen anbefaler

Jeg må bare få sitere en bok av Ingvard Wilhelmsen, en av våre forelesere i Bergen. man blir i så godt humør av å lese hans betraktninger av tilværelsen. Boken handler om hvorfor han betrakter kongen som en god frontfigur for hvordan man bør leve livet sitt, og ikke minst; hvordan man på en fin måte kan takle de dagligdagse spørsmål og problemstillingene en møter på. Konklusjonen er at kongen ikke bare er folkets konge, men han er også konge i sitt eget liv. Han gjør som han vil. Dersom han ikke vil, lar han det være. sånn er det med den saken.

"Første gangen jeg ble skikkelig oppmerksom på kong Harald, var en gang han var på statsbesøk i Frankrike, det må ha vært i 1997 eller 1998. (...) De ble intervjuet på Dagsrevyen i NRK, og dette intervjuet gjorde et visst inntrykk på meg. jeg gjengir det etter hukommelsen (...) i løpet av intervhuet spurte han kong Harald hvordan det egentlig stod til med fransken hans, fordi Kongen hadde holdt tale på norsk i Paris. "Jo", svarte kongen, "jeg snakker norsk, for jeg synes at fransk er så veldig vanskelig. Dessuten har vi så gode tolker i dag". Da grep dronning Sonja inn i samtalen, og sa til intervhueren: "Jeg har forsøkt å få ham til å lære, men han vil ikke". Tilsynelatende likte ikke kong Harald dette utsagnet spesielt godt, og de følgende minuttene utspant det seg en liten meningsutveksling mellom kongen og dronningen. Det spesielle var at dette ble sendt midt i beste sendetid på riksdekkende TV. "Fransk er jo veldig vanskelig" gjentok kongen. "Nei det er det ikke," svarte dronning Sonja. Antakelig behersker hun fransk svært godt, siden hun har tatt eksamen ved l'Ecole Professionelle des jeunes Filles i Lausanne i Sveits. Kongen forsøkte derfor en litt annen strategi. "Husk, jeg lærte jo litt fransk da jeg gikk på Krigsskolen. " "det er jo så lenge siden!" sa dronningen. Kongen kunne ikke si noe til det, det er jo faktisk kjempelenge siden han gikk på Krigsskolen. Kongen tenkte seg litt om, så sa han: "Men jeg har jo senere tatt et kurs i fransk." "Jo" svarte dronningen, "men du leste jo ikke!" Kong Harald kunne tydeligvis ikke si så mye til dette heller. (...) Ganske brått fikk kongen et mer besluttsomt uttrykk. Han var kommet på noe og sa"Husk at jeg er blitt en gammel mann. Jeg er over 60 år nå. Det begynner å bli for sent for meg å lære fransk." Til dette svarte dronning Sonja: "Det blir aldri for sent!" Det var interessant å se kongens reaksjon på dette utsagnet. Han kviknet til, snudde seg mot dronningen og spurte: "Hva sa du? Blir det aldri for sent? Er det sant?" Hun bekreftet: "Det blir aldri for sent". Da smilte kongen, var plutselig veldig avslappet og sa: "Det var godt å høre! Da kan jeg jo vente litt til da!" Så lo han godt.