legg spesielt merke til bildeteksten :)

http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/odda/article3496554.ece?token=&start=2&serie=0

Landstinget

Tv2 har startet med et nytt konsept; nå skal bygdenorge høres! Dermed drar politikere og programleder Arill Riise land og strand for å sende direkte fra lokalsamfunnet. I bunn og grunn høres jo dette ut som et bra konsept.

Men. For det er selvfølgelig et ganske stort men inne i bildet også. Hva skjer i praksis?

Tradisjonen tro er det ikke politikk man ønsker å diskutere, og i hvert fall ikke lokalpolitikk. Først fikk vi beskjed om å skrive ned 2 spørsmål til gjennomlesning. Deretter ble det plukket ut 10 spørsmål som produsentene ønsket at skulle fremføres på direkten. For å skape best mulig underholdning trekker man da ut spørsmål som "er John Arne Riise ferdig i Liverpool etter selvmålet" og annet som egentlig er ganske populistisk. Bare for å trekke noen ekstra seere. Vi fikk utdelt et ark med spørsmål som kunne være aktuelle, og da var det typisk "Kan en statsminister kline i det offentlige rom?" og om John Arne Riise. Jeg bryr meg fint lite om John Arne Riise. Lokalsykehuspolitikk derimot!

For etter å ha jobbet en stund på et lite sykehus føler man seg forpliktet til å ivareta sykehuset sitt. For et lite sykehus blir mer personlig enn et stort - tror jeg da i hvert fall. Men sykehuspolitikk var man ikke interessert i å diskutere denne kvelden, så slike spørsmål ble galnt fjernet. Man kan da ikke akkurat kalle dette et landsting når man oppfordres til å diskutere fotballspillere som attpåtil ikke bor i Norge.

Men enhver skuffelse kan snus til noe positivt. Jeg fikk inn et par ord med Narvasete før hun forlot lokalet, og til min store overraskelse lyttet hun interessert både til hva jeg mente om det nye forslaget med 3-årig tvangsflytting i turnus og lokalsykehuspolitikk. Ja,ja, hun er ikke akkurat helseminister, men det var det nærmeste jeg kom. Ikke at hun lovte meg noe, men jeg følte i hvert fall at jeg fikk fremsatt mitt budskap, og det på en mer fornuftig måte enn et tåpelig talkshow med politikere som var mer interessert i å poengtere at de kom fra Hardanger enn å diskutere politisk viktige spørsmål i Hardanger. Dessverre er det nok mange som glemmer at man ikke bare kan være til stede for å utrette noe.

Kongen anbefaler

Jeg må bare få sitere en bok av Ingvard Wilhelmsen, en av våre forelesere i Bergen. man blir i så godt humør av å lese hans betraktninger av tilværelsen. Boken handler om hvorfor han betrakter kongen som en god frontfigur for hvordan man bør leve livet sitt, og ikke minst; hvordan man på en fin måte kan takle de dagligdagse spørsmål og problemstillingene en møter på. Konklusjonen er at kongen ikke bare er folkets konge, men han er også konge i sitt eget liv. Han gjør som han vil. Dersom han ikke vil, lar han det være. sånn er det med den saken.

"Første gangen jeg ble skikkelig oppmerksom på kong Harald, var en gang han var på statsbesøk i Frankrike, det må ha vært i 1997 eller 1998. (...) De ble intervjuet på Dagsrevyen i NRK, og dette intervjuet gjorde et visst inntrykk på meg. jeg gjengir det etter hukommelsen (...) i løpet av intervhuet spurte han kong Harald hvordan det egentlig stod til med fransken hans, fordi Kongen hadde holdt tale på norsk i Paris. "Jo", svarte kongen, "jeg snakker norsk, for jeg synes at fransk er så veldig vanskelig. Dessuten har vi så gode tolker i dag". Da grep dronning Sonja inn i samtalen, og sa til intervhueren: "Jeg har forsøkt å få ham til å lære, men han vil ikke". Tilsynelatende likte ikke kong Harald dette utsagnet spesielt godt, og de følgende minuttene utspant det seg en liten meningsutveksling mellom kongen og dronningen. Det spesielle var at dette ble sendt midt i beste sendetid på riksdekkende TV. "Fransk er jo veldig vanskelig" gjentok kongen. "Nei det er det ikke," svarte dronning Sonja. Antakelig behersker hun fransk svært godt, siden hun har tatt eksamen ved l'Ecole Professionelle des jeunes Filles i Lausanne i Sveits. Kongen forsøkte derfor en litt annen strategi. "Husk, jeg lærte jo litt fransk da jeg gikk på Krigsskolen. " "det er jo så lenge siden!" sa dronningen. Kongen kunne ikke si noe til det, det er jo faktisk kjempelenge siden han gikk på Krigsskolen. Kongen tenkte seg litt om, så sa han: "Men jeg har jo senere tatt et kurs i fransk." "Jo" svarte dronningen, "men du leste jo ikke!" Kong Harald kunne tydeligvis ikke si så mye til dette heller. (...) Ganske brått fikk kongen et mer besluttsomt uttrykk. Han var kommet på noe og sa"Husk at jeg er blitt en gammel mann. Jeg er over 60 år nå. Det begynner å bli for sent for meg å lære fransk." Til dette svarte dronning Sonja: "Det blir aldri for sent!" Det var interessant å se kongens reaksjon på dette utsagnet. Han kviknet til, snudde seg mot dronningen og spurte: "Hva sa du? Blir det aldri for sent? Er det sant?" Hun bekreftet: "Det blir aldri for sent". Da smilte kongen, var plutselig veldig avslappet og sa: "Det var godt å høre! Da kan jeg jo vente litt til da!" Så lo han godt.