Nerdete? Jeg?

Jeg må innrømme at å kjøpe 1001 filmer du må se før du dør kanskje ikke var så smart i og med at jeg i hvert fall lider av et halvt asberger syndrom... Så nå har jeg brukt et par dager på å organisere listen, finne filmene som er med i den amerikanske utgaven og som er tatt ut i den norske, og hvilke som er kommet til i 2005 utgaven i forhold til 2004... osv. osv. Jeg har et ubeskjedent mål om å få sett alle de 1001 filmene også. hehe. Og så ender det hele med at jeg egentlig ikke får sett "Edvard Saksehånd", men bruker mer tid på å organisere listen min over filmer. Da begynner kanskje hele poenget med å se filmene å forsvinne. Og i tillegg en såpass søt film... jaja. Listen er i det minste ferdig - så lenge det varer :)

Murboligen i Odda - Frode Grytten, Bikubesong

Solbyger i oktober. Strålane brenn seg gjennom himmelen av bly, snittar som hissige gassflammar, renner tak og fasadar før dei igjen blir klipte over.
Så fell nye byger over Odda, vaskar bygda i svære sveip. Folgefonngata ligg folketom. Bare ein radio pustar ut popsongar fra eit rom inne i murboligen

Bygde-Norge et skritt frem eller et tilbake?

Etter å ha vært ca. 2 uker i Odda, er det en del ting som gleder meg over en liten by. På wikipedia er Odda listet med 7106 innbyggere. De har kino opptil 3 ganger i uken, av og til ikke i det hele tatt. De har 2 brune pub'er, og vinmonopolet stenger klokken 16. Alle matbutikker stenger 9, bortsett fra den lokale bensinstasjonen da. De har tre butikker som enten selger "herrekle" eller "damekle" eller "ung mote". Men de har også cubus.
Til tross for et heller lite utvalg av varer har de 3 bankfilialer, de har 2 store sportsbutikker og de har en utrolig service i de butikkene som finnes. Jeg gikk inn på den lokale tilbords butikken og fikk nesten dårlig samvittighet fordi jeg ikke skulle handle, bare kikke. På godt og vondt er lokalbefolkningen interessert i oss som personer på en helt annen måte enn i Bergen. Den gode følelsen av å kunne stikke seg bort i folkehavet på torgalmenningen er nok umulig å finne igjen her, men på den andre siden finnes en personlig varme og interesse i å hjelpe som man må lete lenge etter i større byer. Dessuten har de alltid nok av tid - selv om du kanskje ikke har det...

Å komme i gang...

Etter ganske mange år og med mange relativt dårlige forsøk på å å opprette en blogg prøver jeg med friskt mot igjen. Tanken om at jeg det kommende året nok kommer til å ha behov for å skape mine egne fritidssysler gjør at jeg tror det kommer til å gå bedre denne gang. Men man vet jo aldri... Akkurat nå føler jeg meg som vinglepetter; utrolig mange varianter av utforminger og oppsett å velge mellom. Og det er ikke så lett for oss ubesluttsomme sjeler.